hits

Støre - ynkelighetens fanebærer

Partileder Jonas Gahr Støre er så overivrig å vise at han får til noe at han ikke klarte å la være å ta æren for at Trond Giske trakk seg.

Foto: Paul Weaver/Nettavisen


Livet i toppolitikken er ikke bare hardt. Til tider er partipolitikken både smålig og ynkelig, og akkurat nå er Gahr Støre ynkelighetens fanebærer.

Attention, please
Trond Giske forfattet en lang, saklig og grundig oppdatering på sin Facebook søndag kveld. Det tok ikke mange minuttetene før partikontoret sendte ut en pressemelding der partilederen langt på vei tok æren for Giskes beslutning. Det var dette Støre hadde rådet Giske til, må vite. Når jeg så TV-nyhetene fikk en umiddelbar følelse av at Støre sto rett utenfor studio, banket på vinduet og viftet og hoiet med pressemeldingen og pekte på seg selv - et stort rop om "ATTENTION, PLEASE". Det var ikke Trond Giske som gikk av - det var Støre som egentlig hadde hatt regien, liksom.

Virket mot sin hensikt
I den grad Støre tenkte at dette var et viktig budskap for oss i opinionen, virket det i så fall mot sin hensikt. Støre ønsket å få deg og meg til å tro at det var hans heroiske innsats som hadde ført til Giskes avgang, eller i alle fall en sterkt medvirkende årsak.  Om dette skulle være tilfellet, hadde jeg likevel trodd at Støre var raus nok til å la være å påpeke og understreke dette når Giske foretok sitt "ættestup" og samtidig sa fra seg privielegiet som partiets arveprins.

Støres skryteliste
Kanskje prøvde Støre å vise oss andre at han er den politikeren og partilederen han til nå ikke har vært. Når Støre skal telle sine politiske seire som AP-leder slipper han å ta i bruk en eneste finger. Støres skryteliste er - dessverre - bare et tomt, hvitt ark.

For helhetens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er medlem av Arbeiderpartiet.

Giske-henrettelsen må utsettes

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nettavisen kom med en av ukens største avsløringer - konkretisering av påstandene mot Trond Giske. Partileder Jonas Gahr Støre bør utsette den (politiske) henrettelsen inntil videre.

Torsdag publiserte Nettavisen et internt notat fra Arbeiderpartiet etter uker med spekulasjoner om hva Trond Giske har gjort seg skyldig i. Giske har stort sett blitt assosiert med sextrakassering og #metoo.

Forhåndsdømming
Selv har jeg ment at Trond Giske frivillig burde fratre som nestleder fremfor å pine seg gjennom ukevis med medieeksponering. Ledelsen i Arbeiderpartiet har vært klokkeklar på at man tror på hendelsene, og da var det relativt enkelt å kaste seg på bølgen av forhåndsdømming.  Jeg har til og med betraktet passiviteten til Giske som selvskading, og ment at i den grad han har rådgivere burde noen ha guts til å trekke i nødbremsen.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske.


Balansert inntrykk
Nettavisens publisering av det interne notatet gir historien(e) et langt mer balansert inntrykk enn det som har kommet frem de siste ukene. Når sant skal sies har det ikke kommet så mye frem siden før jul - annet enn at "hendelsene"  er svært alvorlige, så alvorlige at Giske ble fristilt som nestleder inntil videre.

VG som dementi-deponi
Det interne notatet er selvfølgelig lekket til Nettavisen, og den eller de som står bak lekkasjen har naturligvis hatt et ønske om å korrigere inntrykket som har festet seg i opinionen. Fremfor å kommentere notatet, valgte partisekretær Kjersti Stenseng å så tvil om notatets eksistens i VG, og Norges største avis lot seg villig bruke som en dementi-deponi (sånn er det gjerne i mediene når du blir fraløpt av konkurrenten).

Lekkasje
Jeg fikk et inntrykk - med Stenseng som avsender  - at det Nettavisen serverte var Fake News, og etterhvert utviklet det seg til en retorisk øvelse i om det er et "partinotat" eller "internt notat". Hendelsene som Nettavisen gjengir (i konsentrert form) gir ingen umiddelbar grunn til å hogge hodet av Giske. I beste fall snakker vi om en rettledende medarbeidersamtale. Jeg baserer dette på notatet Arbeiderpartiet selv har forfattet, og om det finnes mer graverende informasjon har det i alle fall ikke fått plass i dette interne og hemmelige dokumentet.

Skamløs posisjonering
I lys av Nettavisens publisering fremstår Facebook-utblåsingen til Hadia Tajik som et rent personangrep på en forsvarsløs partikollega. Hun beskrev hendelsene som så alvorlige at de ikke bare påvirket henne som menneske og politiker, men også som jurist. Akkurat nå fremstår FB-oppdateringen som skamløs posisjonering i jakten på mer politisk makt.

 

Det var en gang en statsminister- kandidat

Arbeiderpartiet ser ut til å være rammet av full borgerkrig. Jonas Gahr Støre fremstår som en hjelpeløs statist i dette dramaet, selv om hovedutfordreren Trond Giske synes satt ut av spill. Støre har mistet kontrollen Det er nesten utrolig å se hvordan dramaet rundt Arbeiderpartiets ledelse spiller seg ut dag for dag.

Ryddig prosess
Partileder Støre har varslet at han i løpet av dager vil konkludere om Giske skal fortsette som nestleder. Min anbefaling er at han ikke forhaster seg. Det er vanskelig å sy på et politisk hode som er kuttet av. En umiddelbar henrettelse vil påføre Giske varig skade, uansett hvor gode forklaringer han senere fremfører. 
Arbeiderpartiet tjener mest på en ryddig prosess der også Trond Giske får anledning til å forberede et tilsvar. Såpass må vi kunne forvente av et seriøst parti. Husk at et komma kan være forskjellen på liv og død - Heng ham ikke vent til jeg kommer...


For helhetens skyld kan jeg føye til at jeg er medlem av Arbeiderpartiet.

 

 

 

Erikssons 40-års krise

I bokform prøver Robert Eriksson å bortforklare sine amorøse år ved Kongens bord. Dette er en historie om dårlig dømmekraft og en 40-års krise med en yngre kvinne og kollega mens samboeren satt hjemme og ventet på ham.

Jeg er ikke overrasket over at Eriksson fikk sparken som statsråd. Derimot er jeg overrasket over at han i det hele tatt ble statsråd.
Akkurat nå kravler Eriksson rundt i sin egen gjørme etter at han slapp sin bok som mest av alt demonstrerer dårlig dømmekraft. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har fått enda en bekreftelse på at utnevnelsen av Robert Eriksson var et tåpelig, politisk eksperiment.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/robert-eriksson/robert-eriksson-maatte-svare-erna-om-forholdet-til-raadgiveren/a/23798461/

Eriksson kritiserer politiske kolleger, media, byråkrater og andre såkalte "ryktespredere og sladrekjerringer", som han selv omtaler det. Eriksson ble som statsråd kastet ut av en karokebar. VG omtalte saken, og Eriksson skjønner ikke dette var av offentlig interesse. Hadde jeg vært redaktør for VG ville hele førstesiden blitt ryddet og han hadde garantert fått minst fire nyhetssider inne i avisen.

Eriksson tror dette handler om karoke, men det handler om mangel på dømmekraft. Boktittelen Bare gjør det: Trofast rebell for Erna og Siv, vitner om mangel på stødige hender rundt bokprosjektet. Eriksson har et stort behov for å rettferdiggjøre seg selv, men basert på omtalen av boken plasserer han seg som en ynkelig og fornærmet politiker. For der Eriksson prøver å vaske sine hender, er resultatet at hendene tilgrises enda mer. Noen ganger er det best å holde munn og komme seg videre i livet.

Akkurat nå synes jeg mest synd i familien til Robert Eriksson, hans eks-samboer og den nye flammen.  

Noen bøker burde aldri vært utgitt!
 




 

Han løp fra legen - med protese!

Han fyller 72 år, har hofteprotese, pose på magen, diabetes og løpte - bokstavelig talt - fra legens formaninger om at han aldri mer kunne løpe.

(se billedserie i bunn av saken)


Det er i motbakke det går oppover - FOTO: Bjarne Ludvigsen


Arnt Ivar Høiberg er et forbilde. Den tidligere rørleggeren er en av få på sin egen alder som er så aktiv og tilstedeværende i et treningsmiljø på tross av at han sikkert hadde høstet forståelse om han hadde ligget på sofaen. Vi snakker om en ekte Durasell-kanin.

Nesten hver eneste dag trener han, noen ganger to økter. Han løper intervaller to ganger i uken i tillegg til rolige økter på rundt en mil. Og han bygger regelmessig muskler på treningssenter. For sju år siden var det ikke slik. Da veide han 110 kilo. Kosthold og aktivitet har fjernet 44 kilo.

20 konkurranser årlig


Med hofteoperasjon, pose på magen og protese ga legen klar beskjed om at løping var en glemmesak. Han måtte rett og slett innstille seg på et liv i hvilepuls, en rolig og passiv hverdag. Som mange andre pensjonister. Et liv uten aktivitet ville være meningsløst for Arnt Ivar. Oppvigleren i ham trosset legen - han snøret på seg skoene, og siden har han løpt.

Mil etter mil. Oppover. Bortover og nedover. Ikke bare trener den lettbente pensjonisten. Han deltar i konkurranser som gateløp, terrengløp og motbakkeløp. På en god dag ser protesebrukeren 24-tallet på en femkilometer. I gjennomsnitt deltar han på 20 konkurranser årlig.

Han er veldig sprek


Som regel havner Arnt Ivar på pallplass i sin klasse 70-74 år. Det er det to grunner til. Han er veldig sprek, og det er ikke alltid andre enn Arnt Ivar i årsklassen. Jeg tilhører samme treningsmiljø som Arnt Ivar og han slutter liksom ikke å imponere. Han jager ikke nødvendigvis tider og rekorder, men er mest opptatt av å holde seg i form, ha livskvalitet og sosialisere som oss andre.

Uansett vær

Snittalderen i løpemiljøet vi tilhører ligger på kanskje rundt 45-50 år - med Arnt Ivar som desidert eldstemann. Om det høljregner (som det ofte gjør i Bergen), snør eller blåser stiv kuling, er Arnt Ivar og smilet hans uansett vær alltid på plass, gjerne i god tid før oss andre.

Arnt Ivar er en god påminnelse om hva trening og aktivitet handler om; kameratskap, godt humør og det å dele trening og naturopplevelser med andre. Litt slit og melkesyre er forbigående, de små og store fremskritt og ikke minst den gode latteren sitter i minnet for resten av livet.

Med sine snart 72 år, ulcerøs kolitt, diabetes og hofteprotese er Arnt Ivar rett og sett en stor inspirator!

 


Hver lørdag er det motbakkeintervaller opp Fløien i Bergen

Årstider spiller ingen rolle for Arnt Ivar

Akkurat gjennomført motbakkeløpet Gullfjellet Opp - 987 MOH

Terreng/motbakkeløp november 2015

ALLE FOTO: BJARNE LUDVIGSEN


Arnt Ivar på fjellet Kyrkja i Jotunheimen - FOTO: Privat

Hun er best på Talkshow i Norge

Du ser henne på NRK TV hver lørdag, og hadde hun vært en mann ville hun vært Kongen av Talkshow.

Anne Lindmo er landets ubestridte talkshow-dronning. Det skrives og snakkes lite om henne. Hun er ikke den som  fyller tabloide spalter med all slags mulige vinklinger om sitt eget privatliv, og som profesjonell talkshow-vertinne er det ingenting å sette fingeren på - bortsett fra at hun er fabelaktig god.

Hun prøver ikke være morsom. Ikke ironisk. Ikke sjikanøs, og hun er ikke noe mikrofonstativ. Lindmo er bare veldig opptatt av dem som gjester programmet.

 

Hun er fabelaktig god

 

Kanskje det er denne litt anonyme profilen som gjør Lindmo til Lindmo. Vertinnen Lindmo er tilstedeværende uten at hun tar unødvendig oppmerksomhet på bekostning av sine gjester.  Som programleder fortjener Lindmo terningkast 6, både i form og innhold. Staben som klipper sammen det vi får servert på lørdagskvelden, formidler en sammensatt opplevelse med myke og naturlige overganger.

Som programleder fortjener Lindmo terningkast 6

 

Talkshowet Lindmo er som andre talkshow spilt inn i forveien ? såkalt Live on tape. Som seer får du likevel en følelse av at alt skjer der og da. Det oser kvalitet i alle ledd. Anne Lindmo har også personlige egenskaper som gjør at gjestene føler seg  velkommen og ivaretatt på beste måte.  Kjendiser og ikke-kjendiser blir invitert inn i en ramme som bærer preg av  god samtale mer enn nærgående intervju. Lindmo virker dessuten oppriktig interessert i gjestene. Hun lar dem snakke ut før hun stiller kloke oppfølgingsspørsmål, og hun spør med innlevelse og engasjement.  Stemningen er så lun og fin at du føler hele seansen foregår i din egen stue.

Lindmo virker dessuten oppriktig interessert i gjestene

 

Da programmet Lindmo ble satt på plakaten for mange år siden, var jeg mer skeptisk til henne. Skepsisen er borte, hun er i en egen divisjon og fortjener de beste skussmål. Hun spiller på lag med det egentlige programformat, og gir seerne det de forventer.

Lindmo leverer varene - uke etter uke.

 

Er du enig, del gjerne med andre -  det har Anne Lindmo fortjent.