hits

Hekta på A-sosiale medier

Merker du hvordan ansiktet nesten sagger inn i skjermen? Hyseblikket fokuserer på ingenting, liksom.

Sosiale medier er fandens epidemi. Det er avhengighetsskapende. Det startet med litt, og nå må du og jeg ha store doser for å tilfredsstille suget. Det er blitt et evig jag, og mange dager er ikke mer spennende enn å se gresset gro eller maling tørke. Vi er en nasjon med nettjunkier.
Vi tror vi følger med på det som skjer, men i realiteten følger vi stort sett med på alt det som ikke skjer.

Nesten litt frenetisk flytter man seg fra plattform til plattform for å få de siste oppdateringene. Psykologer vil kanskje si at vi drives av angst og frykt for ikke å gå glipp av noe. Du har sikkert sett det selv, på bussen, toget, restauranter, i kantinen - eller de som i skolegården litt skjemt drar frem smarttelefonen for ikke bli oppdaget av læreren. Avhengigheten er blitt så stor at til og med dannete golfere - som skal være fokusert på spill og medspillere -  går og glaner inn i skjermen mens de går en runde på golfbanen. Vi er pålogget. Hele tiden, også mens vi sitter i sofaen og ser TV.  Det er ikke bare ungdom som surfer seg til køys, og gjerne sovner litt for sent i påvente av en aller, aller siste melding, likes eller stausoppdatering.

Sosiale medier er en heldagsjobb. Man må ta morgen, lunsj, middag og kveld i bruk. Og du har sikkert merket deg at ved fysiske (!) sammenkomster er det alltid noen som ikke klarer å la smarttelefonen ligge urørt særlig lenge. Abstinensen blir for overveldende. Sosiale medier er hardt arbeid. Det krever streng disiplin å holde seg unna. 

Facebook, Skype, Youtube, Google og Twitter har vært tidstyver i en årrekke, og mens vi allerede er bakpå tidsmessig er vi introdusert for relativt nye kanaler gjennom Snapchat og Instagram. Mens vi er på sosiale medier skal vi også finne tid til å laste ned musikk, streame film, lese blogger, skrolle nyheter og slurpe siste nytt av hot gossip.

Venner og familie har aldri vært nærmere, takket være overlegen teknologi. Den samme teknologien har gjort oss passive, på grensen til det sløve og med en adferd som kan minne om egoisme og mangel på oppdragelse. Jeg regner med at kosmetiske kirurger ser en stor fremtid i sånne som deg og meg. Tenk alle de tunge øyelokkene som må strammes opp etter årevis med passiv surfing.

I den grad noen tror at jeg moraliserer,  kan jeg berolige med at også jeg er en tungt belastet bruker av A-sosiale medier. Bare det å mangle dekning noen timer, kan fortone seg som en eksistensiell krise. Men jeg sier som andre avhengige, dette gjelder selvfølgelig ikke meg...





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar