hits

Tone - image is everything

Sogndaljenten Tone Damli Aaberge sjarmerte en hel nasjon og klarte å etablere seg som artist og kjendis og forbilde - helt til bloggeren Christian Burmeister rappet kurven med skittentøy.

Velvillig har hun posert for fotografene, og selvfølgelig kynisk skjønt verdien av regissert publisitet

Selv den kraftigste flekkfjerneren kan ikke hjelpe Tone akkurat nå. Det sies at image is everything, og som populær artist er det mye penger å hente i et omdømme som overøses med adjektiver og superlativer. Slik blir man gjerne en medieyndling, og med Aksel Hennie ved sin side bygget Tone en enda sterkere og kanskje også mer troverdig profil inn i kulturlivets eliteserie. Velvillig har hun posert for fotografene, og selvfølgelig kynisk skjønt verdien av regissert publisitet. Vi mediekonsumenter - for det er det vi alle er - har fulgt Tone på røde løpere, premierer og ulike partyer. Mediene har formidlet de glansfulle sidene, og det er ikke uten grunn at hun fikk sitt eget program på TV2 og rollen som dommer i årets Idol-produksjon.

Kjendiser er blitt viktigere nyheter enn sultkatastrofer, nød og glemte nordmenn som French og Moland, som råtner bort i Kongo

Medietrykket etter bruddet med Aksel Hennie grenser til galskap, men forteller imidlertid en interessant historie om samfunnet vi har skapt. Kjendiser er blitt viktigere nyheter enn sultkatastrofer, nød og glemte nordmenn som French og Moland, som råtner bort i Kongo. Vi elsker kjendiser, luksus og glamour. Vi klikker på kjendissakene (kalt "klikkhorer" i norske redaksjoner) som øker inntjeningen til både mediene og kjendisene. For mediene betyr det økte annonseinntekter mens kjendisene får flere oppdrag. Altså den  klassiske symbiosen hvor man er avhengige av - og profiterer på - hverandre.

Tone var iferd med å få et nesten adelig preg. Alltid stilfullt antrukket. Alltid noe vennlig å fortelle, og lite arrogant tross suksessen. Hun kunne spilt rollen som "stand in" for vår kommende dronning Mette-Marit.

Helt alene avkledde han Tone og raserte imaget hun har bruk årevis på å bygge – altså den "medieskapte" sannheten

Den positive oppfatningen av Tone blant folket er lett å forstå, fordi vi alle baserer oppfatningen på hva som erfares og fortelles. Og inntil Christian Burmeister tok frem pennen var Tone det perfekte glansbildet. Christian Burmeister trer inn som det fæle trollet, serverer informasjon som man gjerne avfeier bryskt som rykter og sladder. Informasjonen kom både plutselig og overraskende. Helt alene avkledde han Tone og raserte imaget hun har bruk årevis på å bygge – altså den regisserte virkeligheten. All utagering som Burmeister beskriver er naturligvis stikk i strid med folkeoppfatningen. I fortsettelsen vil sannsynligvis Tone få merke at omdømmet har tørket inn. Og den varslete rettssaken mot Christian Burmeister blir det aldri noe av. Fordi en rettssak ville blitt katastrofe for Tone. Hun vinner kanskje (juss)krigen, men slaget har hun allerede tapt.

Det som blir spennende fremover er hvilket medie som kan toppe med overskriften "TONE SNAKKER UT"

Det blir en "klikkhore", garantert!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar