hits

PR-invasjonen

Mer enn 1.100 PR-rådgivere jobber nå i Staten, melder avisen Vårt Land. Pressegeneral Per Edgard Kokkvold er bekymret for at det snart er flere PR-rådgivere enn journalister.

 

Kokkvold har levd et langt presseliv. Jeg minnes ennå hyggelige stunder vi hadde sammen i redaksjonen i Dagsavisen sommeren 1992. Kokkvold er en lun, snill og vis mann. Både som journalist og senere general i Norsk Presseforbund har han besvart og parert ulike temaer med kløkt og eleganse. Like nyansert har han ikke vært når det gjelder PR-rådgivere. Bare ordet ”PR-rådgiver” får Kokkvold til å endre karakter, fra den skarpsynte og kloke uglen i tretoppen til en ustyrlig villokse med bakbeina i været.

Media er blitt et realityprogram uten slutt og hvor trofaste medarbeidere sendes på dør med ulike sluttpakker

Når Kokkvold snart trer inn i pensjonistenes rekker, kan det også være tid for en ny epoke hvor Norsk Presseforbund utviser mer romslighet når PR-rådgivere står på agendaen. Journalister har alltid hatt en solid posisjon, og i den grad posisjonen er truet er det ikke av PR-rådgivere. Journalistene fremstilles (etterlatt inntrykk) som en gruppe som behøver beskyttelse mot en bransje, men PR-rådgiverne har aldri vært noen trussel mot den uavhengige journalistikken. At det er hersker en slik oppfatning, gjør det likevel ikke til en sannhet. Mediebedrifter rasjonaliserer og omorganiserer stadig flere journalister ut døren. Media er blitt et realityprogram uten slutt og hvor trofaste medarbeidere sendes på dør med ulike sluttpakker. Tidligere lå storyene utenfor redaksjonen, og med tykk bemanning kunne man hale inn råvarene og foredle storyene til lesverdige og tidvis avslørende godbiter. Nå står de samme storyene i kø – inn døren, godt hjulpet av PR-bransjen. Og med flere PR-rådgivere har journalistene fått enda mer materiale å fråse i – velge og velge bort.

Min erfaring etter 15 år som PR-rådgiver er at jeg tilhører en bransje som tilrettelegger, fasiliterer og bidrar til at historier kommer ut

Aldrende journalister og pressegeneraler har imidlertid en lei tendens til å måle antallet PR-rådgivere i forhold til den uavhengige og frie presse. Rett før Bernt Olufssen gikk av som sjefredaktør i VG, kommenterte han at det var mer enn 3000 spinndoktorer tilknyttet næringslivet, politiske partier og i det offentlige. Og som i kraft av sin størrelse utfordret journalistikken...

Min erfaring etter 15 år som PR-rådgiver er at jeg tilhører en bransje som tilrettelegger, fasiliterer og bidrar til at historier kommer ut. Også negative historier som avsender da har en helt annen kontroll på fremfor at kritiske historier skal ”avdekkes” av en journalist. Hvem vil vel utsette sin virksomhet for den journalistiske verdikjeden og ditto dramaturgi om det kan unngås… Dessuten er det ikke slik at PR-rådgivere bruker all sin tid på media. Bare de færreste er opptatt av å forsyne norsk presse med nyhetsstoff. De fleste utfører arbeid knyttet til politiske prosesser, internkommunikasjon og ellers umystiske oppgaver som å forfatte strengt regulerte børsmeldinger, brev og taler og lage litt mer interessante (og kortere) presentasjoner enn andre.

Kokkvold frykter amerikanske tilstander. I USA respekterer faktisk journalister PR-bransjen. Det gjør også norske journalister i langt større grad enn det enkelte redaktører og pressegeneraler gir uttrykk for. Moderne journalister vet hvordan de skal gjøre PR-rådgiveren til en ressurs!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar