hits

januar 2018

Støre - ynkelighetens fanebærer

Partileder Jonas Gahr Støre er så overivrig å vise at han får til noe at han ikke klarte å la være å ta æren for at Trond Giske trakk seg.

Foto: Paul Weaver/Nettavisen


Livet i toppolitikken er ikke bare hardt. Til tider er partipolitikken både smålig og ynkelig, og akkurat nå er Gahr Støre ynkelighetens fanebærer.

Attention, please
Trond Giske forfattet en lang, saklig og grundig oppdatering på sin Facebook søndag kveld. Det tok ikke mange minuttetene før partikontoret sendte ut en pressemelding der partilederen langt på vei tok æren for Giskes beslutning. Det var dette Støre hadde rådet Giske til, må vite. Når jeg så TV-nyhetene fikk en umiddelbar følelse av at Støre sto rett utenfor studio, banket på vinduet og viftet og hoiet med pressemeldingen og pekte på seg selv - et stort rop om "ATTENTION, PLEASE". Det var ikke Trond Giske som gikk av - det var Støre som egentlig hadde hatt regien, liksom.

Virket mot sin hensikt
I den grad Støre tenkte at dette var et viktig budskap for oss i opinionen, virket det i så fall mot sin hensikt. Støre ønsket å få deg og meg til å tro at det var hans heroiske innsats som hadde ført til Giskes avgang, eller i alle fall en sterkt medvirkende årsak.  Om dette skulle være tilfellet, hadde jeg likevel trodd at Støre var raus nok til å la være å påpeke og understreke dette når Giske foretok sitt "ættestup" og samtidig sa fra seg privielegiet som partiets arveprins.

Støres skryteliste
Kanskje prøvde Støre å vise oss andre at han er den politikeren og partilederen han til nå ikke har vært. Når Støre skal telle sine politiske seire som AP-leder slipper han å ta i bruk en eneste finger. Støres skryteliste er - dessverre - bare et tomt, hvitt ark.

For helhetens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er medlem av Arbeiderpartiet.

Giske-henrettelsen må utsettes

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nettavisen kom med en av ukens største avsløringer - konkretisering av påstandene mot Trond Giske. Partileder Jonas Gahr Støre bør utsette den (politiske) henrettelsen inntil videre.

Torsdag publiserte Nettavisen et internt notat fra Arbeiderpartiet etter uker med spekulasjoner om hva Trond Giske har gjort seg skyldig i. Giske har stort sett blitt assosiert med sextrakassering og #metoo.

Forhåndsdømming
Selv har jeg ment at Trond Giske frivillig burde fratre som nestleder fremfor å pine seg gjennom ukevis med medieeksponering. Ledelsen i Arbeiderpartiet har vært klokkeklar på at man tror på hendelsene, og da var det relativt enkelt å kaste seg på bølgen av forhåndsdømming.  Jeg har til og med betraktet passiviteten til Giske som selvskading, og ment at i den grad han har rådgivere burde noen ha guts til å trekke i nødbremsen.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske.


Balansert inntrykk
Nettavisens publisering av det interne notatet gir historien(e) et langt mer balansert inntrykk enn det som har kommet frem de siste ukene. Når sant skal sies har det ikke kommet så mye frem siden før jul - annet enn at "hendelsene"  er svært alvorlige, så alvorlige at Giske ble fristilt som nestleder inntil videre.

VG som dementi-deponi
Det interne notatet er selvfølgelig lekket til Nettavisen, og den eller de som står bak lekkasjen har naturligvis hatt et ønske om å korrigere inntrykket som har festet seg i opinionen. Fremfor å kommentere notatet, valgte partisekretær Kjersti Stenseng å så tvil om notatets eksistens i VG, og Norges største avis lot seg villig bruke som en dementi-deponi (sånn er det gjerne i mediene når du blir fraløpt av konkurrenten).

Lekkasje
Jeg fikk et inntrykk - med Stenseng som avsender  - at det Nettavisen serverte var Fake News, og etterhvert utviklet det seg til en retorisk øvelse i om det er et "partinotat" eller "internt notat". Hendelsene som Nettavisen gjengir (i konsentrert form) gir ingen umiddelbar grunn til å hogge hodet av Giske. I beste fall snakker vi om en rettledende medarbeidersamtale. Jeg baserer dette på notatet Arbeiderpartiet selv har forfattet, og om det finnes mer graverende informasjon har det i alle fall ikke fått plass i dette interne og hemmelige dokumentet.

Skamløs posisjonering
I lys av Nettavisens publisering fremstår Facebook-utblåsingen til Hadia Tajik som et rent personangrep på en forsvarsløs partikollega. Hun beskrev hendelsene som så alvorlige at de ikke bare påvirket henne som menneske og politiker, men også som jurist. Akkurat nå fremstår FB-oppdateringen som skamløs posisjonering i jakten på mer politisk makt.

 

Det var en gang en statsminister- kandidat

Arbeiderpartiet ser ut til å være rammet av full borgerkrig. Jonas Gahr Støre fremstår som en hjelpeløs statist i dette dramaet, selv om hovedutfordreren Trond Giske synes satt ut av spill. Støre har mistet kontrollen Det er nesten utrolig å se hvordan dramaet rundt Arbeiderpartiets ledelse spiller seg ut dag for dag.

Ryddig prosess
Partileder Støre har varslet at han i løpet av dager vil konkludere om Giske skal fortsette som nestleder. Min anbefaling er at han ikke forhaster seg. Det er vanskelig å sy på et politisk hode som er kuttet av. En umiddelbar henrettelse vil påføre Giske varig skade, uansett hvor gode forklaringer han senere fremfører. 
Arbeiderpartiet tjener mest på en ryddig prosess der også Trond Giske får anledning til å forberede et tilsvar. Såpass må vi kunne forvente av et seriøst parti. Husk at et komma kan være forskjellen på liv og død - Heng ham ikke vent til jeg kommer...


For helhetens skyld kan jeg føye til at jeg er medlem av Arbeiderpartiet.