hits

februar 2011

Høyres løse kanon

Sjefssekretær Geir Staib er blitt den løse kanonen i Høyre. Den senere tid har han utøvet ulike hersketeknikker for å holde Julie B. Voldberg unna maktens korridorer.

Løse kanoner må demonteres og fjernes slik at de ikke utgjør fare for omgivelsene. Geir Staib har i forbindelse med nominasjonsprosessen i Oslo stått bak en svært nedlatende kampanje mot Voldberg. Det er gledelig å registrere at stadig flere sentrale personer i Høyre reagerer på fremgangsmåten til sjefssekretæren. Summen av dumheter fra Staib er etterhvert mange, og hele tiden adressert mot Voldberg.

Mari Mamre ville f.eks holde en støttetale for Voldberg på nominasjonsmøtet for kort tid siden, men fikk en SMS fra sjefssekretæren som frarådet henne å holde talen. Heldigvis stod Mamre imot presset. Nå viser det seg at sjefsekretæren også i forkant har mobbet Voldberg. I tekstmeldinger til sine rådgivere har Staib sjikanert Voldberg ved å sammenligne henne med Linni Meister.

Det å begrense andres ambisjoner er dessuten et personlighetstrekk av det svinaktige slaget

Jeg synes Linni Meister er en kul kvinne, men hun har selv valgt å være en del av glam-miljøet mens Voldberg ønsker å være en ansvarlig og engasjert politiker med ambisjoner. Sammenligningen blir derfor sjikanøs. Voldberg og Meister representerer hver sin ytterkant. At Voldberg opplever en slik sammenligning som krenkende, bør alle ha forståelse for. Staib har gjennomgående hatt en plan for å stigmatisere og fordumme Voldberg. Det å begrense andres ambisjoner er dessuten et personlighetstrekk av det svinaktige slaget.

Dette er takken Voldberg får for å ha freshet opp Erna Solberg som statsministerkandidat, og også påtatt seg sentrale verv i partiet. Solberg har aldri hatt større velgertekke enn etter at Voldberg ble hennes stabssjef. Nå som mediene endelig har tatt tak i den løse kanonen i partiet, svada-svarer Staib at ”Jeg har meget stor respekt for Julie Voldberg, og ser frem til å drive valgkamp for og med henne og de øvrige kandidatene slik at Høyre vinner valget til høsten”. Noen ganger kan det faktisk være like greit å la være å kommentere henvendelser fra media, spesielt når svarene mangler substans og verdighet.

Med Staib på laget driver Høyre en form for kannibalisme og selvbeskadigelse

Er Høyre et verdikonservativt og ansvarlig parti regner jeg med at Staib om kort tid har funnet seg annet arbeid. Med Staib på laget driver Høyre en form for kannibalisme og selvbeskadigelse.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.

Mediene som helproffe PR-byråer

Norske medier er ikke akkurat forelsket i PR-rådgivere. Derfor er det spesielt  å registrere hvordan mediene og journalister opererer som helproffe PR-agenter.

Mediene vil kanskje hevde at det er journalistikk, men selv de med skral og mangelfull PR-kompetanse vil enkelt skjønne at det utelukkende handler om salgbar oppmerksomhet. Dagbladet toppet førstesiden lørdag 5. februar med avdøde Trond Jardar Kvaale, en av Rinnan-bandens skruppelløse medlemmer. Reportasjen over tilsammen fire sider kom fire dager før dokumentarfilmen om Jardar Kvaale vises på NRK1. Og Dagbladet henviste i en overskrift med å reklamere for «PÅ TV ONSDAG», i tråd med god skikk og bruk og sitatpraksis.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Om det var NRK som kontaktet Dagbladet eller programskaper Ola Flyum, er underordnet. Begge representerer media. Og begge har et ønske om at flest mulig nordmenn setter seg i godstolen og følger historien som vises på TV. NRK vil selvfølgelig at det store flertallet av seere benker seg foran skjermen, og Flyum vil med høye seertall få en en ekstra NRK-fjær i journalisthatten. Til og med Dagbladet fikk en plass i verdikjeden, noe jeg er et eksempel på. For blikket mitt hvilte lenge nok over førstesiden til at det ville være pinlig å forlate avisstativet uten Dagbladet under armen. Selvfølgelig visste Dagbladet at avisen ble utnyttet. Den lot seg utnytte. I bytte mot en god story. Amen.

Dagbladet presenterte en førsteside med sensasjonspreg, avisen manglet faktisk bare vignetten «Dagbladet avslører». Det tabloide spetakkelet vi alle elsker å hate fungerte akkurat som det skulle, salgsutløsende. Dagbladet serverte oss noe som fremstod som en viktig nyhet, og bak oppslaget lå det garantert en PR-strategi, formulert og implementert av media, NRK eller Flyum. Ingen idealistiske motiver, ikke anført av viktig folkeopplysning. Bare et kynisk mål om høye seertall, penger og fremtidig posisjonering. Akkurat slik vi andre PR-rådgivere opererer.

Dagbladet, NRK og Flyum representerer ikke noe unntak, men snarere den nye regelen.  Mediene bruker hverandre rått, og i særklasse får TV-kanalene papiravisene til å fremstå som nyttige verktøyer. Alle profiterer på det. Hvem har ikke lest såkalte lekkasjer om eksklusive gjester i talkshowprogrammene «Senkveld», «Skavlan» eller «Nytt på nytt». Eller breiale omtaler av programmer som kommer. I tillegg ivrer stort sett alle medier med respekt for seg selv etter synlighet i andre medier. Sitatsaker ruler.

Og mens sjefredaktør Bernt Olufsen i VG etterlyser et mer kritisk søkelys på landets spinndoktorer, skal jeg ikke bare lene meg tilbake i godskolen og se dokumentaren om Rinnan-bandens medlem på NRK1. Jeg kan også berolige norske medier med at PR-bransjen ikke har noe tilsvarende hatteproblem eller lavterskel å støtte seg på når neste story serveres.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.