hits

august 2010

Kraftpropaganda

Av og til slår det meg at jeg skal bli med i lenkegjengen, være blant de mange som skal binde seg fast med kjetting i Hardanger. Delta i sivil ulydighet, forsvare naturen og det uberørte Hardanger. Rett og slett demonstrere. Eller skal jeg det? Det er sannelig ikke enkelt å vite hva man skal mene om kraftlinjene i Hardanger. Nyheten om at Regjeringen vil vurdere sjøkabel fremstår som planlagt fokusflytting, det er jo allerede vurdert.

Det som slår meg er at motstanderne har et propaganda-maskineri, og denne meningsmaskinen sender i høyt tempo ut vinklinger som enkle og treffsikre budskap; Hardanger mister sin posisjon som turistperle, vedtaket viser at makten sitter i Oslo og regjeringen har erklært krig mot ellers sindige vestlendinger, fordi de samme vestlendingene er blitt ignorert og oversett. Og som hos alle andre siver det ene budskapet etter det andre inn i kroppen min, og det former seg en velbegrunnet motstand i mitt indre.

Klart jeg også er motstander av monstermastene (godt begrep), motstander av Regjeringen, eller Arbeiderpartiet, for SV og Senterpartiet er egentlig ikke for kraftledninger lenger, må vite. Kristin og Liv Signe har på sin måte smurt PR-maskinen med informasjon som forsterker det vi alle visste, de ble - som oss vestlendinger - overkjørt. Av maktapparatet i Oslo. Og vi må for all del ikke glemme professor Frank Aarebrot som i beste sendetid på Dagsrevyen buldrer i sin rosa skjorte og fjellvest mot makthaverne. Det er oss mot dem. Vestlendingene med støtte i store deler av befolkningen. Mot Jens Stoltenberg. Nå utgjør til og med PR-mannen Hans Geelmuyden en del av Hardanger-opprøret, og varsler sin ankomst i lenkegjengen med galvanisert kjetting.

Alle de store avisene med sine mektige kommentatorer venter og forventer en historisk snuoperasjon. Kanskje skjer det også, for det er vanskelig å sloss mot symbolikk. Den urørte naturen symboliserer det norske, det nasjonalromantiske, noe som ikke skal tukles med. Det ligger også mye symbolikk i maktutøvelse, og den alene kunne tidvis forsvart en egen lenkegjeng.

Så godt det lar seg gjøre prøver jeg hver dag å trenge gjennom støyen av symbolikk, hissige politikere og ladete begreper, heller lytte til fagfolk og andre kyndige begrunnelser, ikke la meg rive med av følelsesmessige stemninger. Og etter å ha fulgt debatten over tid har jeg foreløpig avventet kjøp av kjetting (også galvanisert) og meldt meg ut av facebook-gruppen Bevar Hardanger. Så stoler jeg på at de som bestemmer tar hensyn til landets ve og vel og legger klokskap bak sine vedtak og vurderinger. Og, hva skulle jeg kjempe for eller imot... Om kraftledningene skal føres over eller under vann. Som om jeg har forutsetninger for å mene noe om det, om jeg da ikke bare legger estetiske beraktninger til grunn.

Liker du kommentarstoff? Da bør du sjekke NA24s utsøkte samling av skribenter.