hits

august 2011

Norske slumdogs

Norske slumdogs finner veien til Demokratene. Anført av en Vidar Kleppe som ikke tolererer mennesker med andre kulturer eller hudfarge appeller partiet i hovedsak til simple nordmenn som i sine feberfantasier drømmer om politiske drap og statskupp.

Listetoppene i Ålesund og Kristiansund har med sitt blotte nærvær ytterligere understreket behovet for politisk slamsuging i Norge. De politiske toppene til Demokratene er siktet for trusler mot Regjeringen. Om truslene er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for liv, legeme eller helbred får domstolen ta stilling til. Jeg sitter mer igjen med en følelse av oppgitthet enn frykt for politisk drap og statskupp. Den sterke mediefokuseringen har vært interessant. Gjennom media har vi alle fått innsyn i et ellers lukket, naivt og fordummende politisk miljø.

Naivt og fordummende politisk miljø

Disse sanne Demokratene er motstandere av innvadrere, andre kulturer og det multikulturelle. Disse sanne demokratene bruker gjerne vold for å få gjennomslag. De representerer sikkert verken deg eller meg. Nordmenn flest har staute verdier og vi er kjent for å være både tolerante og imøtekommende, selv om det også finnes norske utskudd. Disse Demokratene er slike utskudd. De er bare usle, intolerante og ekskluderende nordmenn på grensen til det tilbakestående. Dette er undergrunnspolitikere, ustelte og usjarmerende i sin form, og blottet for folkeskikk og sunne verdier. Hatet mot fremmede mennesker, kulturer og religioner skygger for det klare, vidsynte og saklige. Dette er Demokratene som ikke forstår noe av demokratiet, og hvor enkle samfunnsmekanismer blir kompliserte konstruksjoner. Demokratene er i sin tomhet skjødesløse, ikke strategiske eller beregnende, og noen minutters eksponering på skjermen viste oss at listetoppene sannsynligvis har mer enn nok med å komme seg opp av sengen om morgenen.

Demokratene er i sin tomhet skjødesløse

Ifølge Vidar Kleppe er listetoppene nå ute av partiet. Det endrer likevel ikke på at Demokratene er partiet for norske slumdogs. Høstens lokalvalg er en egnet anledning til å stemme Demokratene til de evige jaktmarker, og et endelig farvel til en tarvelig Vidar Kleppe. Den norske samfunnsdebatten blir rikere uten Vidar Kleppe og hans våpendragere. Fremmedhat er ikke politikk, men noe stusselig og stakkarslig som ikke har plass i en seriøs politisk diskusjon.

Alle elsker Jens

Folk hyller Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet oppnår over 40 prosent oppslutning i en politisk meningsmåling TNS Gallup har utført for TV2. Mens landet preges av sorg og samhold slår det også inn en kraftig bølge av fortjent Jensmania.

Jens Stoltenberg har siden terroraksjonene demonstrert ekstreme kvaliteter som statsminister. Uansett partitilhørighet er det bare å la seg henrive over de grepene Stoltenberg har gjort. Statsministeren har opptrådt som en kaptein med både en stødig og kjærlig hånd på roret, loset nasjonen gjennom et hav av bunnløs sorg og dratt oss alle ut i en unison stemning av samhold, tilhørighet og kjærlighet. Og over natten fremstår vi som et mer ekte, sammensveiset og multikulturelt samfunn.

Verken Stoltenberg eller andre partiledere ønsker forståelig nok å kommentere den nye meningsmålingen. Dette er ikke tiden for å score politiske poenger på en nasjonal katastrofe, men jeg leser også meningsmålingen som et uttrykk og en hyllest til statsministeren. En annen måling fra Synovate for Dagbladet viser at 94 prosent av befolkningen er svært tilfreds med hvordan statsministeren har håndtert krisen. Uten hans innsats, innlevelse og evne til å vise følelser og bruke retorikk som å besvare terror med mer åpenhet og demokrati, er krisehåndtering på mesterlig vis. I tillegg til gode taler og solide intervjuer har statsministeren også tydelig vært tilstede og på høyde med situasjonen, møtt ofre og pårørende og vist oss andre en vei ut av tomheten med trøstende og håpefulle ord. Vi har svart tilbake med markeringer og blomster.

Også under finanskrisen i 2008 og 2009 viste Stoltenberg sterke innslag av statsmannskunst. Det er derfor både riktig og passende når flere bruker det  mektige begrepet Landsfaderen. Jens Stoltenberg er blitt vår generasjons landsfader. Vi er alle stolte av landets statsminister. Samtidig skal vi heller ikke glemme at ved siden av statsministeren har Regjeringen samlet vist handlekraft og opposisjonen har medvirket som en støttende og viktig ressurs.

Jens Stoltenberg fremhever 22.juli-generasjonen, de er vår fremtid. Vi har alle fått innblikk og innsyn i en ung generasjon som er engasjert i politikk og samfunnsspørsmål. Vi er en nasjon som er velsignet med kloke politikere. Og politisk klokskap er inspirerende.