hits

oktober 2010

Støre & co tåler en omdømmesmell

Norske medier fokuserer i langt større grad enn tidligere på kjente personers image eller omdømme i oppfølgingen av kritiske reportasjer. Et solid omdømme tåler en støyt.

Det finnes noen begreper som "Image is everything" og "Evig eies kun et dårlig rykte". Omdømme er hvordan andre mennesker og samfunnet oppfatter et selskap, organisasjon, myndigheter eller person. De fleste av oss har et omdømme som begrenser seg til hvordan de nære omgivelser oppfatter oss.

Et godt rykte i offentligheten har betydelig verdi. Det inngir tillit, og tillit gir nye muligheter som makt og innflytelse, kanskje rikdom. Verdipapirene som utstedes på Ryktebørsen kan ikke kjøpes for penger. Transaksjonene i det offentlige rom skjer gjennom kritisk journalistikk. Slik journalistikk legger premissene for stemningen på Ryktebørsen. Som tema og begrep er omdømme satt mer på dagsorden. Ukentlig spinnes det frem saker som skaper nye merkelapper som i neste omgang påvirker omdømmer. Det finnes likevel omdømmer som tåler en smell. Det er ikke alltid slik at negativ medieomtale automatisk etterlater et svekket omdømme. Kanskje på kort sikt, men ikke nødvendigvis på lang sikt.

Rosenborg-trener Nils Arne Eggen vred seg på en særdeles usjarmerende måte unna at det faktum at en av hans spillere uprovosert tok tak i rumpen og ballene til en motspiller. Like usjarmerende fulgte han opp med å henvise til rasisme som grunn for spillerens oppførsel. Eggens omdømme ble raskt en mediesak. Gjennom et langt og fargerikt liv har Eggen etablert seg som en karakter og karikatur, og denne hendelsen har allerede funnet veien til Glemmeboken. I realiteten betydde den negative omtalen ingenting for Eggens omdømme.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fikk kjenne trykksvertens herjinger da hun ikke betalte skatt fra sin residens i Frankrike og samtidig benyttet seg av våre hjemlige helsegoder. Mediene tok opp spørsmålet om ikke skattesaken ville svekke hennes ettermæle. Der og da kan man være enige om at omdømmet  fikk en kortvarig brist eller forstuing, men omdømmet som Landsmoderen vil for alltid være risset inn i stein. Og tenk på Drillo, skjøvet ut i ytterste mørke av Norges Fotballforbund for noen år siden, fratatt nøkler og plass på Ullevål fordi han flørtet med en konkurrent til Norsk Tipping. Tydelig svekket der og da, og nå fosser den samme Drillo avgårde mot en ny formtopp på omdømmebarometeret..

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har over mange år bygget et solid rykte og fremstår som politikkens Mr. Perfect. Men selv en perfekt utenriksminister kan bli tungpustet etter 90 sekunder på et fortau i New York. Saken har alt; storpolitikk, posisjoner, konsekvenser og fredspris - alt i løpet av 90 sekunder. På et fortau! Gahr Støre prøver - forståelig nok - å dysse hendelsen ned og mest mulig bagatellisere seansen. Under normale omstendigheter ville episoden  i New York være omdømmekorrigerende, nedover.

Tabbekvoten til Gahr Støre er imidlertid urørt og samtalen med Jagland er  neppe egnet til å bulke omdømmet verken på kort eller lang sikt. Og, et kortsiktig korrigert omdømme gjelder ikke. Omdømmemessig er det langsiktighet som gjelder. Litt patetisk blir det likevel å se Gahr Støre prøve seg på utrangerte hersketeknikker, bagatellisering og delvis raljering over kritiske spørsmål.

Utenriksministeren hadde scoret noen ekstra omdømmepoeng på å beklage, eller i beste fall innrømme at det var 90 uheldige sekunder i New York. Samtidig demonstrerer Gahr Støre at sterke omdømmer tåler litt pryl.